En bekjent av meg fortalte forleden om dagen at hun hadde hatt med sine to jenter:
Den ene hadde lagt seg under en haug med kosedyr og drukket fra den lille koppen man heller vann i strykejernet med. Den andre hadde tømt hundematen ut over gulvet i et forsøk på å gi hunden deres mat.
«De var helt gærne» sa hun lattermildt og himlet med øynene.
«Hæ?» tenkte jeg. Det der høres jo ut som en god dag hos oss!
Jeg vet det er feil å sammenlikne. Og jeg vet det finnes rolige gutter og veldig aktive små jenter. Men seriøst: Alle skulle prøvd en dag i en guttemammas sko (i hvert fall til dem med tre-fire smågutter)!!
I går hadde jeg alle fire ungene hjemme alene fra ettermiddagen og ut kvelden.
Mens guttene var overlatt til seg selv i hagen i fem minutter hadde de klart å flytte omtrent tjue svære steiner fra blomsterbedet oppi badebaljen på den andre siden av hagen.
Mens jeg ammet lillesøster og trodde de lekte fredelig oppe på rommet sitt hadde de dratt ut alle papirene på kontoret til pappaen sin og tatt seg friheten til å leke laserpistol med det tekniske (dyre!) utstyret han bruker i jobben sin.
Under badestunden hadde de stupekonkurranse fra badekarkanten og da jeg kom inn var det mer vann på gulvet enn oppi badekaret.
Da jeg kom inn på soverommet deres fant jeg alle klærne deres dratt ut over gulvet og omtrent hundre kleshengere stablet opp inni skapet og under sengen.
Listen kunne fortsatt i det uendelige…
Jeg føler noen dager at jeg ikke gjør noe annet enn å løpe etter med hjertet i halsen og avverge katastrofer, og føler meg som verdens sureste, kjeftesmellende furie av en mamma!
Jeg elsker de energiske, gærne, fantasifulle, støyete guttene mine.
De driver meg til vanvidd noen ganger, men da holdes jeg oppe av tanken på at all denne energien en dag vil kanalisere seg ut i noe skikkelig bra!
Og heldigvis er det ikke fullt kaos absolutt hele tiden.
Som når de bygger lego i evigheter og kommer løpende for å vise meg de mest kreative konstruksjonene. Når de spør om å få sitte med lillesøster på fanget. Eller her om dagen, når begge tvillingene kom og la armene rundt beina mine og sa «jeg eeeellllsker deg»!
Men det er ikke tvil om at små gutter har et til tider stort energinivå, og det kan kreve en god dose mamma-tålmodighet å henge med i svingene!!
Jeg er sikkert ikke den eneste som har følt at denne verdenen av brøling, lekeslossing, kappløping, klatring, kasting og utforsking kan være vanskelig å relatere seg til noen ganger.
Men hold ut guttemammaer! Jeg synes vi skal gi oss selv et klapp på skuldrene.
Verden ville vært et kjipt sted uten alle de fantastiske mennene (og pappaene!) der ute. Tenk for et ansvar – og privilegium – vi har i å bringe frem den neste generasjonen av sterke, omsorgsfulle, kreative og driftige menn!
Og helt ærlig så håper jeg at lillesøster her i huset tar over bitte litt av energinivået og påfunnene til storebrødrene. Det skaper definitivt noen øyeblikk å se tilbake på med latter!
God mandag til deg!
